Jeg flytter. Livejournal er apearmhule. Bli med på innflytningsfest på

http://slankdeg.blogspot.com

Hentesveis eller egg? Jeg har helt rent rom og pollenallergi. Har du noe mer fancy kan vi godt bytte.
Nå skal jeg legge meg og spille smurfespillet. Du suger i smurfespillet. Virkelig. Du gjør det.

I dag har det skjedd.
Jeg kom hjem fra skolen, kjempetrøtt. Skulle til å slenge meg på senga, men plutselig sto valget klart foran meg. Enten kan jeg sovne, eller gjøre noe for å holde meg våken. Jeg var ferdig med Twin Peaks, så det var ikke noe alternativ. I dag var dagen. Jeg jogget. Trente. Brukte andre muskler enn i kjevene. Vær stolt av meg, verden.

Jeg vil reise langt. Skryte-langt. Jeg vil reise steder hvor jeg knekker nakken i forsøk på å se toppen av skyskraperene. Så må jeg gå med krage i en måned i ettertid, folk spør "jøss, hva har du gjort?" Vært i New York, sier jeg.

Dette er en flaske jeg har tegnet på med tusj. Masse regn gir god grunn til å være inne hele dagen.

av Ole Martin&Sofie



I mitt hode var det kakerlakk
Din penis var så inderlig slakk
Der du sto tenkte jeg
Dette var neimen ikke et trekk i sjakk

Jeg dro min forhud så langt den kom
I mitt hode - jeg kom som en flom!
En liten dverg, med penis stod
Nå skal jeg pusse opp min bod

Jeg gjemte mitt resultat i en kopp med te
til den lille dverg jeg server-te
Han drakk opp med vellyst så stor
Han visste ikke han var min eldre bror

Tiden gikk, og mor ble stor
Var det meg, eller drev hun hor?
Forundret plukket jeg opp en stein
Kastet den på henne, huff hu ble klein

Noe så pinlig har jeg aldri følt
hadde jeg sett en brokkoli, hadde jeg ikke nølt
jeg ville stikket den i neseboret hennes
med den befølt
spermen min over israel fløt

Israel ble borte, under et lag med gædd
Eneste som stod igjen, et ensomt blomsterbædd
En firfirsle spiste den aller siste blmost


Nå var det tid for en sammenkomst
En smaling av folk, det skulle bli stort
Bjarne brønnbo, kristin klemmet, og kristine koth
vi festet til natten ble lang og trang
før vi penetrerte mørket med en dyster sang

Under min arm hadde jeg en tarm
Tarmen var stygg, men for en sjarm
Vi kalte han Ivar, han hadde blitt far
Far til en dvergvokst drommedar

Tarmen min led av en sjelden sykdom
når vi holdt på, var det som han aldri kom
han mistet sitt gpunkt der han engang bodde
Jakten på rompa startet på den mørke neshodde
Vi jaktet og jaktet, ingen rompe fant
Men mine kjønnslepper ble spiddet på en kjempeskarp kant
Ingen tårer i mitt øye å finne
min kjønnsleppe var så stor som en grisebinge

Panikken steg, tårene rant
Det var da jeg bestemte meg for å bytte til tissefant
tarmen ivar ble plutselig redd
da jeg omskjærte megselv med et redskap beregnet for å skvise hvitløksfedd

Saftene rant og leppene forsvant
Igjen stod en relativt stusselig tissefant
Jeg slukte mine piller, Viagra de het
De hjalp ikke stort, jeg ble jævlig fet
Så synd det skulle være,. at alt sluttet her
jeg kunne bare tilfredsstille ivar med mine tær


Mine drømmer i mitt hodet dro sin vei
Jeg gav bort Ivar til en nyfødt Sei

KJEDELIG, men etterpå skal vi tegne nakne mennesker. Jeg telte fire personer på trikken som luktet såpe, og i gymen luktet det dritt. Hvis jeg ser på Emilie begynner jeg å le. derfor er det kjedelig at vi skal tegne nakne mennesker.

Du og jeg, vi, forfalt, hjertet mitt burde ha alarmanlegg
Inngjerdet savn legger mengder egg
Sannheten fnyser, hun har blitt slank;
Mora di er så dum at hun tror hun får det hun ønsker seg, bare hun på det skriver citybank

Du hadde øyne som dangelbær
Slik skjønnhet burde man avskaffe
Historien begynte en dag med utvannet kaffe
Du kom til meg og spurte om dette var en ledig plass
åpner munnen, jeg kunne ikke holde tilbake;
”i en liten boks jeg samler på flass”

Jeg holdt meg foran munnen og tenkte ”tæsj!”
Tenk å oppførte seg slik, lik en støvsuger i revers
At jeg plutselig røpte en hemmelighet så uvesentlig
Men du danglet mot meg, jeg innså det måtte være telepati
Da du sa du dedikerte fritiden til å tørke bæsj

Kom, la meg vise
Jeg har fått en ekstraordinær kvise
vet du ikke har kjent meg lenge,
Men kunne du tenke deg å den skvise?

Du rykket med nakken, og smilte sjenert
”Mener du det, jeg som ikke engang har hjemmet mitt møblert?”
Vi gjør det hos deg, sa jeg, væsken fra kvisa kan vi forme til alt
Du ble rørt, jeg smattet på din tåre, akk, så salt

Du sa: Jeg kunne trengt en sofa, det hadde gjort seg
Jeg skulle til å skvise væske ut
Men du tok hånden min; ”la meg!”
Du lot deg imponere av værkens produksjonskapasitet
Og øyeblikket ble ladet av bittersøt sentimentalitet

”En stol trenger jeg også, ikke for å være kravstor”
Jeg slang med neseboret og svarte; dine ønsker er mitt fôr
Hva slags stol var du for sjenert til å si, så jeg avsluttet din beslutningsprosess
Ved å klemme ut en stressless

Slik gikk dagene, vi formet det meste
Også vår kjærlighet, barn og alt de trengte,
barnehageplass og helsetjeneste


Min midtlivskvise bant oss sammen
Med hjelp av gjengjeldte følelser, for ikke snakk om skammen
Våre rare fetisjer forente oss til én
Det var alltid oss alene- mot allmennheten

Men en dag måtte det gå galt
Da jeg våknet uten kvise, jeg husker ditt skrik så atonalt
din bitre stemme hveste;
Hva er du verdt nå, når du ikke kan gi meg alt?

Tårene dine druknet våre barn, eiendeler og gnisten
Jeg var aldri klar over at jeg var alkymisten
Du kastet meg ikke ut, jeg gikk av egen vilje
Tålte ikke skuffelsens smak av råtten vanilje

Solen går ned og det var alt
Jeg angrer på at jeg gikk da det virkelig gjaldt
Den som tisser på seg for litt kortvarig varme
Oppdager straks at det igjen blir kaldt

<3

Det er like greit å ha på støvler når man tråkker i sin egen dritt. Dagens kloke.

Jeg startet dagen
med å se på navelen på magen
I hjertehagen
spiller løgnene på sagen

Du spiste hele kagen